Bokanmeldelse: Jonas Gardell: «Døden»

.

Roman
288 sider
349 kr.
Vigmostad & Bjørke

Unge homofile som døde i skam og smerte under den første AIDS-bølgen, kan aldri trøstes, men samfunnet og helsevesenet spesielt må aldri slutte å lære av tragedien.

Gardells budskap er gjennomborende. Han presenterer oss for sine venner, deres ulike bakgrunn, lengsler, talenter, tabber og fremtidsdrømmer.

De blir levende mellom permene, selv i denne siste tunge boken der fokus rettes mot dødsprosesser og familienes reaksjoner. De fleste språklige virkemidler tas i bruk når forfatteren skal knytte skjebner og mennesker sammen på en ganske så skremmende tidslinje, 1980-tallet.

Bitterheten i at så mange flere kunne blitt reddet, at så mye lidelse kunne vært unngått, drukner likevel aldri helt i en vilje til å hylle alle slags kjærlighet.

Boken vier også stor plass til dokumentariske skildringer og påminner for eksempel om at det ikke er så veldig lenge siden Thatcher innførte forbud mot å spre informasjon og/eller ytre seg positivt om homofili.

Trilogien er blitt et både emosjonelt sønderslitende og bunnsolid verk. Dette stykket homohistorie er så lysende forfattet at det fungerer både som brannfakkel og mildt brennende gravlys.

MAY GRETHE LERUM