Roman
312 sider
Kr. 379,-
Gyldendal
De finnes i hopetall: Blodige og skremmende splatterfilmer med zombier som jakter på mennesker.
For eksempel den tyske B-filmen «Zombie Nation» fra 2004, som på filmbransjenettstedet imdb.com akkurat nå er rangert som den 45. verste filmen i historien.
Da er det en bedre investering å lese Øysteins Stenes fjerde bok med samme tittel, som fort kan bli hans gjennombrudd som forfatter.
For Stenes roman kan ikke sammenlignes med enkle underholdningsfilmer. «Zombie Nation» er noe så unikt som en smart og original fremstilling av de levende døde. Stene skriver frem zombienes historie: hvem de egentlig er og hvorfor populærkulturen må løfte dem frem.
I denne romanen forteller han om en øy med navnet Labofnia, som er blitt holdt skjult for resten av verden. Her dukker det stadig opp nye levende døde, såkalte labofnier.
Jeg-fortelleren, Johannes, våkner plutselig opp i et mørkt rom, naken. Han møter andre labofnier og læres opp til å bli en del av det merkverdige samfunnet.
Som andre labofnier søker Johannes etter det menneskelige. Å kunne føle. Å kunne ha minner. Kan det tenkes at labofnier tidligere har eksistert som levende mennesker?
For å finne svaret må Johannes forsøke å komme seg bort fra Labofnia. Navnet på øya kan relateres til zombiespillet Lab of The Dead, hvor man må forske på zombiene og lære dem å kjenne for å kunne klare å overleve.
Slik er det også for Johannes, som gjennom å lese gamle forskningsrapporter kommer nærmere sannheten om seg selv og Labofnia.
Historien er skrevet i et godt og levende språk, uten et eneste dødpunkt. Blod og gørr er underordnet. Noe finnes, men det er Stenes oppfinnsomhet, hans evne til å overraske, samt små, finurlige konspirasjonsteorier som driver historien fremover, for eksempel at det var labofnier som stod bak tungtvannsaksjonen på Rjukan under 2. verdenskrig.
Skulle jeg pirke på noe, kunne jeg tenkt meg en mer subtil tittel enn «Zombie Nation», som gir et litt feil inntrykk av Stenes gode roman.
BRYNJULF JUNG TJØNN