KONSERT: YOGUTTENE
P3 ANNEX, BYLARM
PUBLIKUM ca. 500
Det er umulig å ikke le med Yoguttene. Den liksom-mystiske oslobaserte bergenske rapkvartetten har verdens mest horrible grammatikk (i forkant av kveldens konsert la de ut twittermeldingen «ÅY $PILAR PÅ BYLARM KL 8 I DAG VELDI $JELDEN FREMFØREL$E #ÅYÅY») De skjuler seg dessuten bak de smått geniale dekknavnene Handerre Linni, Jenny Skavland, Onge Anka og Idol Tone. Nummer tre er ikke med på til by:Larm, uten at det kommenteres hvorfor.
Og uten at det egentlig gjør noe.
Fjesene er som vanlig tildekket. Konseptet er fremdeles like deler bisart barne-TV og diplomoppgave på Westerdals.
Men som alle gode gjøglere hadde de ikke kunnet drevet dette så langt, hvis de faktisk ikke hadde seriøs kompetanse bak tørklene. På samme måte som Side Brok; det er både strålende moro og god hip-hop. Men i motsetning til sunnmøringene er fjaset mer åpenbart, og til tider så altoverskyggende at man kan bli forvirret til å tro det bare er ablegøyer.
Eller som de sier i starten: «Vi elsker dere fordi dere er her og håper dere lærer å elske oss i løpet av kvelden».
Det burde ikke være noe stort problem.
Flyten er emulert fra Store P, men de surrealistiske, skrullete og liksom-imbesile tekstene er de helt alene om. Hvem andre ville klare å gjøre «Kumbayah» til et helt velfungerende utrop over trapbeats? Og senere rappesynge om «Slemme kvinner med snille fjes», før de forteller at de vil gi alle stor og lang kjærlighet?
Jæla stas, som de sier i Bergen. Eller $TA$, som de skriver i Yoguttene.
TOR MARTIN BØE