KONSERT: KAJA GUNNUFSEN
WIMP-TELTET, BYLARM
PUBLIKUM: ca. 800
25-åringen fra Ås har vokst betraktelig i løpet av det siste året. Eller, det vil si, låtene hennes har vokst. Kenneth Ishak (Heyerdahl) har gitt dem en myk og vennlig softpop-innpakning. Arrangementene er faktisk så nydelige og velstelte, at ikke en gang Kringkastingsrådet ville ha reagert på banningen.
Tekstene sliter fremdeles med de samme billlige poengene og enderimene fra en nær virkelighet i spennet mellom ensomhet og sosiale medier. Men hun har meislet steinansiktet slik at det ikke lenger er åpenbart om hun bare tuller. I tillegg har det kommet til et tydeligere drag av melankoli.
Eller riktigere: Det oppriktig såre i tekstene kommer betraktelig mer til sin rett, og gjør at for eksempel «Desp» får en annen klangbunn.
Før siste låt annonserer hun at hun endelig har fått seg kjæreste. Og at låten er dedisert til ham. Det er første gangen at Gunnufsen oppriktig forteller noe, uten å tulle det hele bort. Hun byr faktisk på en hittil ukjent og nær del av seg selv.
Kanskje treffer hun balansen mellom morsom og følsom neste gang?
TOR MARTIN BØE