KONSERT: VILDE TUV
ROCKEFELLER, BYLARM
PUBLIKUM: ca. 1000
Om by:Larm hadde delt ut priser for mest originale musikalske konsept, ville bergenske Vilde Tuv vært en klar vinner. Det tidligere Hjerteslag-medlemmet synger, spiller gitar og stortromme. Helt alene. Om by:Larm i tillegg hadde vurdert hvem som leverte best på «ekte», hadde Vilde Tuv kunne hentet nok en pris.
I Bergen har hun geriljaspilt på små kaféer og enda mindre butikker. Og til tider varmet opp for andre band. Like fullt kler hun å være alene på Rockefellerscenen. Muligens fordi animasjonene som kjører i en halvsirkel bak henne er så godt tilpasset musikken at de nesten blir som et ekstra bandmedlem.
Men også fordi den intime tonen i den sparsommelige instrumenteringen kommer bedre fram når den gis fysisk rom.
Og de sjarmerende keitete låtintroduksjonene trenger også plass: «Her er en ganske ny sang som handler en av de fem sansene våre. Jeg håper i alle fall har fem sanser... Mange av sangene handler egentlig om den.» og «Denne sangen handler om at alt er urettferdig og menneskene er onde, men så vokser man opp og skjønner at man ikke er bedre sjøl. Det er kanskje ikke så lett å skjønne at det er dét sangen handler om.» Låtene er små Lasse Myrvold-aktige grublerier, gjerne rundt forbigående eksistensiell angst, tyngdekraften eller ønsket om å bli kilt for å holde seg våken.
Noe ensidig blir det - det er åpenbart begrenset hvor mange variasjoner man få ut av kombinasjonen én gitar og én basstromme. Men så lenge man bare har en halvtime til rådighet, rekker ikke Tuv å bli monoton. Bare spesiell.
TOR MARTIN BØE