Hva: Paradise Hotel
Hvor: TV 3, i kveld 21.30
- Klarer deltakerne å skille mellom virkelighet og fiksjon, puster og stønner Triana Iglesias på voice over, idet fem spente ungjenter går inn dørene til årets «Paradise hotel».
Gjøvik-modellen Amy. Rosaelskende Aurora. En IT-konsulent som holder seg i form med poledancing og sex. Simone, kassadame på Rema 1000, samt Brumunddalsjenta Siri, en beinhard spiller som har lyst til å bli den første lesbiske som vinner Paradise.
De utgjør en folkelig bukett med potensiale.
Men så kommer tvisten: 11 nye deltakere melder sin ankomst i to omganger. De er «skuespillere» som jobber etter et manus. Målet: å snu tilværelsen på hodet for de fem jentene.
Jeg skal ikke vie for mye tid til tvisten eller muldvarpene. Den varer ikke lenge og er med vilje transparent. Ei er det god TV. Skole- og russerevyer har mer troverdig spill.
Produksjonen og manusforfatterne fortjener imidlertid kjeft for å skape noen nedrige øyeblikk midt i den første uken. Til tross kjappe klipp og lite nærgående bilder sitter jeg igjen med følelsen av å se på mobbing - selv om det er skuespill.
Et dypdykk blant de 166 000 Facebook-følgerne til serien viser at seerne er på bølgelengde. «Ville heller satt pengene på, Marius! Ser han står med et sjakkbrett. Sjakkbrett=spiller», slår en seer fast. «Når jeg ser dette angrer jeg på at jeg ikke dro.. Er jo ingen med høy wow-faktor her jo..», skriver en annen. Et nådeløst publikum.
Tvister kan ikke drive en reality. Men det kan god casting. De to beste Paradise-sesongene hittil, sesong to og fem, klarte å balansere den fine linjen mellom humor og det usmakelige. TV3s produksjon må bedre identifisere og klippe inn de mest «LOL-øyeblikkene», slik at man som seer stadig må kaste seg etter puta.
De første episodene vitner om en produksjon som har mistet fingerspitzengefühl for god trash-TV.
Skjerpings!
Av CAMILLA BJØRN