Lengre TV-serier gir utvilsomt et mye større handlingsrom enn kinofilmer, både for selve dramaet og skuespillerne som skal levendegjøre det.
Det stiller større krav både til handlingen og skuespillerne, men gir også økte muligheter.
En serie som «Arvingane» har en utfordring, ettersom utgangspunktet ikke synes helt spesielt oppsiktsvekkende:
Veronika Grønnegaard, en eldre, eksentrisk og internasjonalt anerkjent billedkunstner, dør. Hun levde og arbeidet på et lett forfallent, likevel grandiost «slott» langt på landet. Hun var selve navet i en kreativ fabrikk.
Og når hun dør, etterlater hun seg store verdier; kunsten, selvfølgelig - men også huset og barna og konsekvensene av det livet som gjennomført bohem, som hun gjennomførte. Altså: Her er intet krimplott, ingen storpolitiske komponenter, ingen milliardgevinst å hente; «bare» skyggene og mulighetene etter et - riktignok uvanlig - menneske.
Så hvorfor blir det så ufattelig engasjerende?
Noe av forklaringen blir at konfliktene og problemstillingene med en slik modell blir lettere fattbare, mer allmenne; gjenkjenneligheter på ulike måter for ganske mange av oss.
Og da hviler svært mye på skuespillerne; i «Arvingane» med strålende resultat.
Fantastiske Trine Dyrholm, også sett i norske Erik Poppes «deUSYNLIGE», er en skuespiller på meget høyt, internasjonalt nivå. Her spiller hun datteren Gro, det effektive, uforløste, kjærlighetshungrende og beregnende navet i den etterlatte familien. Vi har veteranen Jesper Christensen, som har vært djevelsk Bond-skurk i «Quantum of Solace» - men her på fortvilt, lekende hjemmebane som den etterlatte samboer. Vi har den unge i Marie Bach Hansen i et kraftfullt innstengt portrett av den «glemte», bortadopterte datteren Signe.
Norske Trond Espen Seim har ikke, i alle fall innledningsvis, så svært mye å spille på som Veronikas tyske gallerist og Gros elsker. Men han glir ytterst pent inn i det levende persongalleriet.
NRK har valgt å gå inn i den etter-olympiske TV-drama-krigen med ren kvalitetsvare.
Svært, svært gledelig!
JON SELÅS
Anmeldelsen er skrevet etter påsyn av de tre første episodene.