Plateanmeldelse: Neneh Cherry - «Blank Project»

Da Neneh Cherry & The Thing spilte på Moldejazz i 2012 var lokalet stappfull. Improstøy, arytmisk tromming og primalskrik gjorde at en knapp tredjedel var igjen etter 20 minutter.

Først da spilte bandet det de tålmodigste av oss var der for, den mykt utmattende «The Cherry Thing».

Man kan få litt samme følelsen av Cherrys første soloalbum på 18 år: Man kan få lyst til å løpe. Det krever litt tid. Og er definitivt verdt det.

Cherrys fjerde album er den reflekterte midtlivsversjonen av «Raw Like Sushi» (1989).

Åpningssporet: Kun vokal, et dempet slagverk. Det blir ikke så mange flere instrumenter senere. Det er heller ikke nødvendig.

Hun runder 50 i mars, og synger om frykten for at noe skal skje med døtrene sine, om hvor mye hun elsker og hater mannen sin.

I en duett med Robyn forstår vi hvorfor Robyn hadde plakater av Neneh på veggen da hun var 12. I bakgrunnen vaker morens dødsfall.

Bass- og trommeduoen Rocketnumbernine hjelper de sparsomme, men samtidig voldsomme arrangementene til både å utfylle Nenehs vokal og skape rom.

Kieran Hebden (Four Tet) har produsert, og det er like mye det han har nektet å ta med som er interessant her.

Potensielle radiohits er det tomt for. Ikke en gang den nevnte Robyn-duetten har et fnugg av kommersielt gen i seg.

Men i motsetning til den strykertunge, klisjesvette trip-hop'en på «Man» (1996), viser «Blank Project» at noen ganger kan det eneste riktige være å nullstille seg fullstendig.

BESTE LÅT: «Everything»