Bokanmeldelse: Nils-Øivind Haagensen: «Liten»

Roman
355 sider
379 kr.
Oktober

For fjorårets diktsamling «God morgen og god natt» ble Nils-Øivind Haagensen innstilt til Nordisk Råds litteraturpris.

Poeten og forlagsredaktøren har særlig oppnådd anerkjennelse for sin poesi, ja, nærmest blitt skoledannende med sitt muntlige uttrykk som fanger hverdagslivets små og store eksistensielle tildragelser.

Haagensens språk har ofte blitt omtalt som slentrende, en karakteristikk forfatteren selv har lite til overs for. Når han i høst utgir sin annen roman, er det lett å kjenne igjen stilen og motivene fra tidligere.

I «Liten» møter vi forfatterens navnebror, 33 år gamle Nils-Øivind, som i femårsalderen mistet sin da halvannet år gamle lillesøster, Cecilie.

Han er usikker, sårbar og føler seg liten. Det handler om søskenkjærlighet og vennskap, om medmenneskers betydning i våre liv og om å miste.

På mange måter er det en tekst som vekker de døde til live igjen ved å påkalle og bevare dem som muligheter i nåtiden.

Særlig dialogene mellom Nils-Øivind og faren og venninnen Maria, er preget av forfatterens fininnstilte gehør for de små nyansene i en samtale.

Haagensen er også god til å sette ord på angstens konsekvenser, som gir seg utslag i sengevæting og frykt for å være alene.

Det er med andre ord mye godt å si om denne boken, men den springende, episodiske formen og enkelte umotiverte scener, særlig mot slutten, bryter opp flyten i en ellers sympatisk og velskrevet bok.

Med sine 355 sider er den heller ikke så liten som tittelen antyder.

GABRIEL MICHAEL VOSGRAFF MORO