ALBUM: ROCK
Tommy Tokyo
«We Blister And We Bleed»
(Warner)
Han har blitt unødig sammenlignet med mange, men om man absolutt skal sette Tommy Lorange Ottosens femte album ved siden av noen, er det ham selv. Og Neil Young.
Kassegitar, pumpeorgel, pedal steel, kombinert med den klagende, forlokkende, men også betraktelig varmere og rundere stemmen er i alle fall som å høre Young på sitt mest «americana». Et slags alternativt «Harvest Moon».
Det er uansett Tokyos melodilinjebrudd, de overraskende innfallene som passer underlig logisk inn - nedsnødde biler, fengeselsfugler og tannlegeventeromsskrekk (sistnevnte i en helt naturlig malplassert popdiscotakt) - som gir dette en dempet, angstfylt ro.
BESTE LÅT: «Snow White Ford Coupe»
TOR MARTIN BØE