Premiere: «Gammel dame er vond å vende»
Sted: Dizzie Showteater, Oslo
Av: Pål Mangor Kvammen, Torfinn Nag (har også regien), Jon Arne Sægrov og Per Inge Torkelsen
Med: Brit Elisabeth Haagensli og Anne Marie Ottersen
Det er håp for eldreomsorgen i Norge dersom alle får like fritt leide på sykehjemmet som i «Gammel dame er vond å vende».
Et helt nytt Oslo-stykke skrevet av en gjeng rogalendinger, kan det gå bra?
Joda, så lenge du involverer fyrverkeri som de gamle fabrikk-kollegene Haagensli og Ottersen fra «Fredrikssons fabrikk» så. I et krevende kammerspill sitter timingen og samhandlingen som en fryd hos teaterveteranene. Og stort sett har de en morsom tekst å formidle.
Jeg sier stort sett, fordi tidvis kan denne komedien fortone seg som en altfor lang revysketsj, der replikkene smeller så fort og frekt mellom de to aktørene at man glemmer handlingen (om den er der).
«En nyskrevet komedie», skryter Dizzie Showteater. Det stemmer til en viss grad, men flere av vitsene er gamle, noen er for bløte, mens andre igjen treffer lattermusklene så det holder.
Denne spinkelt iscenesatte - som jo norske sykehjemsrom stort sett også er - komedien handler om rappkjefta Maggi fra Vålerenga og den noe naive rikmannsenken Lillemor fra Frogner som ufrivillig havner på samme rom på Mosedotten sykehjem.
Her krangles det høylytt, men det konspireres også i fellesskap. Og begge beiler til samme mann og havner på fylla utenfor hjemmet.
Akkurat så lite realistisk som denne type komedie bør være, med andre ord.
Kulturkollisjonen mellom øst og vest er karikert inntil revy-klisjéen og spesielt Anne Marie Ottersen balanserer helt på grensen til overspill. Likevel skal du være bra grinete for ikke å humre av både replikker, fornærmelser, demente misforståelser og finstilt kroppspråk når alt dette først sitter.
En noe tam avslutning til tross; Anne Marie Ottersen og Brit Elisabeth Haagensli er vel verdt å få med seg utover vinteren, selv om du muligens bør være 40+ for å få fullt utbytte.
STEIN ØSTBØ