SHOWPREMIERE: Marit Voldsæter - Rett fra skrumpleveren.
Ole Bull Scene, Bergen.
Marit Voldsæter har fått en stor, blinkepyntet scene å breie seg på i hjembyen. Men som publikummer får du følelsen av å sitte ved bordet hennes over veien på Wesselstuen, langt nede i femte halvliter. Og det er et stort kompliment!
Voldsæter har en helt egen evne til å få publikum til å føle seg inkludert - uten å fri så altfor kraftig, og med poengterte tekster. Det er slett ingen liten bragd!
Det har gått inflasjon i komikere som «byr på seg sjøl» de siste årene. Ikke sjelden er det dårlig skjult selvopttatthet og symptati-fisking vi utsettes for.
Men når Marit Voldsæter snakker om å «i all hovedsak ha pult nedover», og legger ut om bakenden som på ingen måte slutter å være «nedover-ræv» etter intens trening - ja da høres og føles det ekte ut. Befriende god gammeldags selvironi rett og slett. Slike skjeve «levd liv»-observasjoner er det mange av, hele tiden med lokal koloritt som gir ekstrapoeng fra Ole Bull-publikummet.
Men Voldsæter er også en historieforteller av rang: Hun lager ganske friske vrier på den eldgamle «alt var bedre før»-monologen, og lager sprell levende bilder av en biltur på 80-tallet, hvis høydepunkt var stopp for Pommes frites i Førde. Et par sanger blir det også, små pustepauser, slikt føles litt for obligatorisk for et «show». Jeg tror vi hadde ledd mer av poengene om ekser som vil bli venner på Facebook med Marit stående som hun er. Langt bedre er hun når hun tar oss med på bryllupsfeiring slik den fortoner seg fra tilhørerplass. Hun viser seg som en skarp iakttager og serverer en reneste tour de force i klasse- og generasjons-observasjoner.
Renspikket revyhumor med teit påkledning får hun også til å funke, mest fordi hun kjenner erkebergenseren og dens lynne så innmari godt. Dessverre avsluttes showet med en rad parodier på kvinnelige kjendiser i en Leo Ajkic-parodi som forsvinner litt i kjas og mas. Men halvannen time med Marit er «knall i padden» så det holder!
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN