Fredrik Fasting Torgersen er hovedperson i en av landets mest omtalte drapssaker. I 1958 ble han dømt for drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen. Hun ble drept i den 7. desember 1957 i Skippergata 6 B i Oslo.
Hele tiden hevdet sin uskyld
Etter å ha sittet inne i 16 og et halvt år ble Torgersen løslatt i 1974. Han har hele tiden hevdet å være uskyldig og har begjært saken gjenopptatt flere ganger.
Advokat Jan Tennøe har vært engasjert i Fredrik Fasting Torgersen-saken fra 2004 og fra 2011 som Torgersens prosessfullmektig.
Nitid gjennomgang
I sin nitide gjennomgang av etterforskningen og domfellelsen fra 1958, da Torgersen ble dømt for drapet på Rigmor Johnsen, og av Gjenopptakelseskommisjonens senere avslag i 2006 og 2010, argumenterer han for at påtalemyndighet og kommisjon ikke ønsker gjenopptagelse fordi de vet at domfellelsen ikke holder vann. Og ikke bare det.
«Mafiatilstander»
I Tennøes fortelling finnes mange elementer man ikke forbinder med rettsstaten Norge, men med «mafiatilstander»:
Et «plot» konstruert av påtalemyndigheten selv; tilbakeholdelse av viktig bevismateriale; tvilsomme sakkyndige «kjøpt og betalt» av påtalemyndigheten; «helt sikre» tekniske bevis som i dag synes utdaterte; kommisjon som konkluderer uten begrunnelser; justisminister som hverken kan vurdere eller kommentere kommisjonens avslag fordi den er uavhengig, og så videre.
En kultur av uredelighet
Tennøe har undersøkt, og han liker ikke det han mener å ha funnet: en kultur av uredelighet blant involverte jurister, rettsapparat og øvrighetspersoner. «Jeg antar at boken er det krasseste angrep på norsk rettsvesen i moderne tid», skriver forfatteren, og fortsetter med at han «neppe bør være prosessfullmektig mer».
«Juks satt i system»
Dersom det han skriver medfører riktighet, at Torgersensaken virkelig er «juks satt i system», er det ikke bare betenkelig. Det er direkte skremmende.
ARNE HUGO STØLAN