Eggens øydikt favner vidt og bredt. Med ulike øy-referanser (Bornholm, Tromsø, Nord-Irland, Hovedøya) som et luftig utgangspunkt utvikler diktene seg som frie assosiative forløp. Temperaturen er høy og engasjementet upåklagelig; dette er dikt som peker ut over sine rammer, de vil ikke settes i bås.
Etterslep fra forrige samling
Det blir særlig tydelig i den avsluttende bolken, «Museuminsel», der «øyene» ikke lenger er geografiske, men historiske og kulturelle «øyer» som diskuteres bl.a. i et politisk perspektiv. De to første diktene om kirker på Bornholm virker mer som etterslep fra forrige samling, mensTromsø-diktet sprekt kobler en oppskrytt Oslo-avtale med Cora Sandels Alberte-skikkelse og Tromsdalstind! Diktet fra Londonderry er blant annet en bitende kritikk av norske medias håndtering av krigen på 70-tallet.
Engasjert og energisk lyrikk, umiskjennelig signert en av våre mest originale poeter.
ARNE HUGO STØLAN