For denne installasjonen i den «mektige» «Paranormal Activity»-serien heter, som du ser, ikke «Paranormal Activity 5» (det kommer en sådan senere i år). I stedet har den fått en undertittel som er ment å løsrive den fra seriens konvensjonelle filmer.
Slik går no dagan i den, fra naturens side, spekulative skrekkfilmbransjen.
Premisset er det samme: «The Marked Ones» er nok en film «basert» på «found footage». Altså etterlatte videoopptak fra forulykkede - i sin tid lansert av den skittbillige, epokegjørende og ekle «The Blair Witch Project» (1999). Er det fortsatt liv i denne gamle bikkja?
Vel. «The Marked Ones» vinner i hvert fall en del på å sette den kaotiske historien til et, i horrorsammenheng, nokså friskt miljø. Vi er, sikkert av demografiske årsaker, i et lavere arbeiderklasse-latino-nabolag i Los Angeles. Dette er skildret via klisjeer (de skumle muskelmennene som cruiser rundt i biler, skrikende nabokjerringer). Men det er likevel litt forfriskende.
Det blir ingen Oscar-statuetter på de surrete ungdommene som er våre hovedpersoner, og som aldri slutter å la videokameraet gå - selv i de mest pressede situasjoner. Men det naturalistiske spillet deres er både sympatisk og ganske effektivt okkesom.
Selve stilen - stresset håndholdt kamera, abrupte klipp - er en smakssak. Den er på ingen måte original lenger. Men den er fortsatt i stand til å bidra med en viss uhygge.
Storyen er, som seg hør og bør, visvas. Skumle ting foregår i kjelleretasjen i sameiet. Våre to dustemikler må selvsagt blande seg inn. Den ene av dem, Jesse, utvikler etter hvert «overnaturlige» evner og et farlig temperament. Det har noe med «den førstefødte» å gjøre - abort, hekseri og annen uhumskhet.
Du bør ikke forvente deg all verdens logikk i «The Marked Ones». Stålsett deg for lange slappe sekvenser og en elendig antiklimatisk slutt. Filmen er, det må sies, ganske kjedelig sånn alt i alt.
Når «The Marked Ones» likevel ikke er den verste horrorfilmen vi har sett i løpet av de to første dagene av 2014, er det som nevnt på grunn av miljøet den utspiller seg i: Overtroisk, eksotisk, sjelden i sentrum for filmer som denne.
Det er jo alltids noe.
MORTEN STÅLE NILSEN