I passasjer er faktisk humoren og smartnessen faktisk utsøkt. Men litt for ofte daler temperaturen litt for mye i denne surrealistiske historien et sted mellom Emil i Lönneberga og Forest Gump.
Det handler om Allan, som på sin 100-årsdag stikker fra aldershjemmet - grundig lei av det livet han er henvist til. Den langsomme flukten krones med livsfarlig og livgivende opplevelser, akkurat som - skal det vise seg - Allans liv har vært.
For Allan er ikke riktig som andre. I hele sitt liv har han vært glad i å smelle og sprenge. Han ble maltraktert i rasehygienens navn, gitt naivitetens nådegave og en ubegripelig anvendbar smartness. Dette har ført ham til sentrum av en del avgjørende historiske hendelser hele det hundreårets han har levd.
Filmen er rampete feelgood til å elske. Den velkjente komikeren Robert Gustafsson holder sin hovedrolle stort sett i disiplinert og lakonisk orden.
Dog: Filmen får aldri helt bestemt seg for hvor smart eller dum Allan egentlig er. Det forvirrer noe.
Ikke så få biroller gir en frodig forsamling forunderligheter underveis, en elefant ikke bortregnet. Likevel blir det litt for lange, stillestående pauser i blant.
Men alt i alt: «Hundreåringen¿» tilbyr raust på en sær, fin gledesstund.
JON SELÅS