Dinosaurer - og dets like fra eldgamle dager - ser ut til å være en umettelig kilde til familieunderholdning i Hollywood. «Walking with the dinosaur» er et forsøk på å forene det beste man har av «naturfilm», med familieunderholdning slik Hollywood-formelen av en eller annen merkelig grunn krever det. Resultatet blir en ganske forvirret og masete miks.
Kenneth Branaghs trygge, lærerike voiceover fra TV-serien filmen er bygget på, er byttet ut med kjente Hollywood-stemmer: Dinosaurene er skapninger som har følelser, forelsker seg etc. Om det fungerer i originalen vites ikke, i Norge vises filmen kun med norske stemmer. Den jobben må ha vært gjort i en fei for maken til oppjaget, kunstig og lite morsom dialog er det lenge siden jeg har sett. Filmen lærer dertil barna at eldgamle kjønnsrollemønster gjelder fortsatt: Brautende eller puslete: I Pachyrhinosaurus-flokken er det guttene som styrer, og jentene er jakttrofeeer å kjempe om. Scenografien og dinosaurene er imponerende nok: Den tekniske utviklingen har kommet langt siden «Jurassic Park» hva gjelder dinosaur-animasjon, og landskapene de store dyrene plasseres inn i er storslagent. Men filmen som sådan ville fungert bedre med propper i ørene.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN