Nylig viste NRK den tankevekkende serien Krigens unge hjarte, der det tyske perspektivet bringes inn på en kritisk og oppriktig måte.
Det samme gjør seg gjeldende i «Lore»; en nådeløse beskrivelse av en ung jentes brutale møte med freden i Tyskland.
Nærgående, intenst og usminket fortelles en historie om de som tapte krigen; i dette tilfellet barna til en offiserfamilie der troen på Hitler og de nazistiske idealer var solide. Mor og far innser at slaget er tapt, og overgir seg uten at hverken vi eller deres barn helt vet hva som skjer.
14-åringen Lore tar ansvar og leder sin lille flokk i et krigsherjet land som utsettes for plyndring og vold. Overgangen fra offiser-luksus til gjørmevassing og kamp for en ørliten brødsmule er brå.
Modningskurven til Lore er like brå. Gjennom all skitten rundt seg, ser hun også hva hennes landsmenn har gjort, hun ser blant annet bilder fra utryddelsesleirene. De nedarvede idealer slår sprekker i et ungt sinn. Etikk og moralske grenser tilsidesettes i møtet med virkeligheten. Og virkeligheten handler om å overleve, om det så går på bekostning av andres liv.
Filmen har nerve, klart synliggjort gjennom et kamera som fanger inn stemning av forråtnelse, dessillusjon og den basale råheten som ligger i menneskelige overlevelses-instinkt.
BORGHILD MAALAND