Det var i juni i år kjempen fra «Sopranos» plutselig døde. Han var meget aktiv til det siste, og flere filmer allerede innspilt da han gikk bort. Denne romantiske komedien er det nest siste filmarbeidet vi får se av ham.
Og hvilket arbeid! Han spiller den utsøkt ikke-oppsiktsvekkende hvermannsen Albert, skilt og med en datter som er i ferd med å flytte hjemmefra. I et selskap treffer han jevnaldrende Eva (Julia Louis-Dreyfus fra «Seinfeld»), en Los Angeles-massøse, skilt og med en datter som er i ferd med å flytte hjemmefra.
Tvisten, her, er at Eva får Alberts fraskilt kone som klient og venninne. Det forteller hun ikke til noen; fristelsen til å få vite «alt» om sin nye kjæreste blir simpelthen for stor.
Mye av plottet videre er enkelt å tenke seg. Men det ligger likevel noe meget godt belyste elementer i denne historien: Middelaldrende menneskers hang til å risikere minst mulig, frykten for å bli alene, alderens ikke alltid like barmhjertige utfordringer og krav.
I tillegg til hovedpersonenes romantiske viderverdigheter, gjøres det korte avstikkere til flere aktuelle problemstillinger omkring problematisk voksenliv, problematisk oppvekstliv og problematisk fraskiltliv. Det gjøres enkelt og greit og ærlig og lettspilt på en helt forbilledlig måte.
Men det er Gandolfinis nærvær og mesterskap som er og blir hovedattraksjonen. Ytre sett er ikke hans Albert all verden. Men han makter å tilføre akkurat tilstrekkelig dose bomsikker sjarm, oppriktighet og lakonisk humor til å fremstå rett og slett ganske sexy i all sin omfangsrike lavmælthet.
Julia Louis-Dreyfus er utvilsomt mer masete. Men hun har et utsøkt register av ørsmå blikk, talende håndbevegelser og småsnublende skritt. Man er aldri i tvil i hvilken retning denne til dels rått sjarmerende historien skal bevege seg.
«Enough Said» er en god, presis og varmt underholdende film om voksne mennesker, for voksne mennesker, der man kan håpe at også et yngre publikum finner veien.
For sin egen skyld!
JON SELÅS