SINGLE: ROCK
U2: «Ordinary Love»
(Interscope/Universal)
«Ordinary Love» er spesialskrevet til filmen «Mandela: Long Walk To Freedom» som etter planen får sin amerikanske premiere neste fredag, men som trolig ikke kommer til Europa før på nyåret.
Verdensmennesket Bono, i likhet med resten av bandet, har i flere år vært en god venn av Nelson Mandela og svarte ja på rekordtid da filmens produsent, Harvey Weinstein, ba U2 om å skrive en ny låt til filmens soundtrack.
Fire og et halvt år har gått siden irenes forrige plate, «No Line On The Horizon», og den nye singlen glir lett inn i uttrykket herfra. Men hvorvidt «Ordinary Love» blir en del av U2s nye plate (spilles inn i disse dager), vites ikke.
Videoen til låten kan du se HER.
Låten er uansett mer Bono på vegne av U2 enn noensinne. Bandkollegene blir statister bak Bonos såre vokal denne gangen. Som alltid er det ikke noe å si på inderligheten i stemmen hans, ikke minst når han går opp i falsetten i refrenget.
Og det er nettopp refrenget som gjør denne låten, den øvrige midtempo-oppbyggingen fremstår faktisk noe spinkel og uferdig. Det er imidlertid noe som lett kan glemmes når refrenget sitter allerede etter første gjennomlytting.
Samtidig bør Bono forvente seg like mange hat- som elsk-erklæringer når teksten brettes ut, spesielt med tanke på at dette er en hyllest til en av de største frihetskjemperne verden har kjent.
Bono har sjelden brydd seg om slike kritikere, derfor pøser han på med temmelig høytflyvende metaforer om hav, himmel og sol i kontrast mot den «vanlige kjærligheten» som han frykter vi ikke lenger er i stand til å føle.
Så igjen - du kan mene hva du vil om Bono og hans filantropiske virksomhet, men nytt fra U2 ønsker jeg velkommen tilbake uten problemer.
STEIN ØSTBØ