NATIONALTHEATRET
«Kong Lear» av William Shakespeare
Regi: Stein Winge
Scenografi: Solfrid Kjetså
Med: Sverre Anker Ousdal, Heidi Goldmann, ida Løken, Viktoria Winge, Erik Hivju, Anneke von der Lippe, Nils Ole Oftebro, Jan Sælid, Mads Ousdal, m.fl.
«Kong Lear» tilhører Shakespeares store tragedier; en fortelling om brutalt arveoppgjør i et samfunn preget av forfall, kaos, og destruktive krefter.
Stein Winge blander sjangre og tidsaldre, overdriver som i en tegneserie og poengterer i blant nådeløst klart og skarpt. Han lirker fram mørk humor, men balanserer stundom over grensen til «påfunnteater», det vil si scener som forkludrer mer enn de forklarer.
I denne galskapens akse, der alt er på vei mot bunnløs møkk og grums, både samfunnsmessig og menneskelig, står Ousdal som en søyle av troverdighet. Først som selvsentrert far og konge som vil gi fra seg makten til døtrene, senere som forrådt og forvirret mann snytt av sine to eldste døtre, og til slutt som en ensom mann bukket under for galskap. Det er et spill spekket med nyanser i Ousdals tolkning, ikke på noe tidspunkt overdriver han med aggressiv eller utagerende opptreden.
Dette er også et stykke om familieintriger som løses med vold etter svikefull opptreden. Flere av teatrets tungvektere bidrar til å gi nerve til egenskaper som svik, hovmod, kynisme, heder og trofasthet.
Dybden i de skarpe observasjoner over menneskelig forfall kommer krystallklart fram i samspillet mellom Nils Ole Oftebro som den forblindede og blinde Gloucester og Jan Sælid som sønnen Edgar som ikke er, men spiller gal i et forsøk på å overleve de familiære intriger. Mads Ousdal har en aura av stille farlighet rundt seg som Edgars rått kyniske halvbror Edmund.
Viktoria Winge har en dobbeltrolle som kongens yngste datter Cordelia, og kongens narr. Winge spiller på det barnlige, oppriktige og ærlige. Det er en innstilling som er bedre tenkt enn utført, fordi tale og scenisk uttrykk er noe ensformig.
Stein Winges noe kaotiske sjangerblanding av mennesketyper er et speilbilde (i blant noe forvirrende) på hvor nær stupet både familier og samfunn til alle tider er. Sverre Anker Ousdal formidler hovmod, forfall, tristesse og tragedie med innlevelse og innsikt en stor skuespiller verdig.
Borghild Maaland