Sakprosa
376 sider
349 kr.
Gyldendal
Mange har spurt seg hvordan en velansett samfunnstopp som Vågå-ordfører Rune Øygard kunne synke så dypt. Forfatter Jon Gangdal har studert selve problemstillingen, ved å undersøke om det egentlig var noe samsvar mellom Øygards suksessrike fremtoning og hans faktiske politiske resultater.
Etterforskningsarbeidet kunne kanskje vært mer systematisk gjennomført, men er solid nok til å underbygge konklusjonen: Både Vågås innbyggere og norsk offentlighet ble ført bak lyset av Øygards storslagne retorikk.
Knapt noe av det han skrøt av, ble realisert. Noe av det eneste han utrettet i praksis, var å øke kommunegjelden kraftig.
Gangdal har også samarbeidet med den overgrepsutsatte jenta. Hennes historie serveres i innflettede kapitler, hvor hun forteller i jeg-person. Dette er sterk lesning og svært effektfullt formidlet.
Det er opp til leseren å se sammenhengen mellom de parallelle historiene, en oppgave som ikke faller vanskelig. Øygard utsettes kort og godt for et dobbelt karakterdrap.
Boken har en verdifull tilleggsdimensjon. I en viss forstand var det jo ikke bare Rune Øygards skyld at han kunne fremstå som en «storhet». Ukritiske politikere og medier, samt et nettverk av logrende kjendisvenner, lot seg blende av tomme fraser.
Gangdal tegner konturene av et samfunn hvor «merkevarer» er blitt viktigere enn innhold. Dette handler altså om noe langt større enn Vågå.
STEN INGE JØRGENSEN