I et land der kvinner helst ikke skal vise seg offentlig uten full tildekning er det en bragd i seg selv at en kvinnelig regissør har laget en film som med små og smarte virkemidler viser hvordan kvinnene lever sine liv i skyggen av mannfolka.
Sistnevnte kjønn er nærmest statister i filmen, som bærer i seg en forsiktig, men likevel synlig optimisme om at selv den mest ortodokse samfunnsstruktur er mulig å endre.
Hovedpersonen er Wadjda, en jente som under sin lange kjortel har vestlige klær og sko. Hun er søt, sjarmerende og trassig. Dessuten har hun lidenskapelig lyst på en sykkel, noe som skaper kontroverser i et land der jenter helst ikke skal sykle. Når skolen arrangerer en konkurranse i koran-resitasjon med høy pengesum som premie, setter Wajda i gang prosjekt; Pugg Koranen!
Delvis iler denne historien noe langsomt av gårde, men det er sterkt fascinerende å få innblikk bak fasaden i en kultur som er lysår unna vår norske sosialdemokratiske virkelighet.
Filmen er detaljrik i beskrivelsen av små og større konflikter som oppstår både i hjemmet og ikke mist på skolen, der en nærmeste fundamentalistisk lærerinne jakter på de minste tegn til ulovligheter blant elevene. Et hemmelig møte med en gutt kan fort føre til tvangsgifting med en annen. En neglelakkflaske kan utløse offentlig refs.
Det er forstemmende at kvinneliv skal være så usynlig, men regissøren er uhyre god til å betone en fin miks av varm humor og småskarp kritikk.
BORGHILD MAALAND