Med kveldens premiere, hiver også NRK1 seg på dansebølgen. Men i stedet for konkurrenten TV 2 som spør «Skal vi danse», slår Adil Khan fast at «alle kan danse».
Ingen dans på roser
I hvert fall kan han lære alle å danse. Absolutt alle. Mener han selv og nå får han sjansen. Med det utgangspunktet kommer han med åtte en times lange programmer på NRK1 denne høsten. Selvfølgelig faller man for fristelsen å slå fast at dette kan da ikke være «en dans på roser».
Dynamikk og glede
Det er det da heller ikke. Men det er dynamikk og det er glede i dette programmet. Ikke bare danseglede, men også livsglede. Klart det ligger mye tilfredstillelse å lære noe så godt som er så fremmed som det dette programmet handler om, nemlig streetdance. Til orientering: Streetdance er en samlebetegnelse på gatedans i ulike sjangre, gjerne knyttet til hip hop-kulturen.
Lang vei å gå på tre uker
Derfor er det ingen tvil om at Adil, som er en av Norges fremste dansere, har en lang vei å gå når han skal forvandle vanlige - og uvanlige nordmenn for den saks skyld, til ekte street dansere i løpet bare tre uker.
Morsom og menneskelig
Veien dit blir både morsom og menneskelig. Nær og varm. Og beviser i aller høyeste grad det som i hvert fall vi som har levd en stund har skjønt etter hvert: Ingen er bare det de ser ut som.
Det er jo denne aha-opplevelsen som i tillegg til det åpenbare mestringselementet, er en av bærebjelkene i et program som «Adils hemmelige dansere».
Den klassiske «rørleggersprekken»
Klart Adil må gå til et ytterpunkt - det blir bedre da. Derfor er det ingen overraskelse at han i det første programmet har funnet fem menn som overhodet ikke kan danse. De er derimot gode i jobben sin som ventilasjonsteknikere. Og den gode Adil kan ikke dy seg og ser for seg den klassiske «rørleggersprekken» på dansegulvet.
Feelgood-TV
Men gutta vil. De tar utfordringen. De øver og øver. Jobber og jobber. Gjør alt de kan for å holde «oppdraget» hemmelig for familie og venner. Helt til de skal vise seg frem etter tre ukers intens trening. Det blir bra. Det blir morsomt. Det blir feelgood-TV. Jeg skulle bare ønske at veien dit ble litt kortere for oss TV-seere.
JØRN PETTERSEN