Rappkjeftede fyrer som snakker om mat og tips, nonchalante forbrytelser og fortellermessig hopp i tid allerede etter fem minutter. Tarantino har for alltid satt standarden for filmer med slike ingredienser, og lite som har kommet senere har klart å nå opp.
Islandske Kormakúr gjør et hederlig forsøk med denne småfrekke thrilleren som tør å «gutse», men det kunne gått tråere om han ikke hadde hatt Wahlberg og Washington med på laget. To fyrer det simpelthen er fett å henge rundt med. Manuset har gitt dem nok av humreverdige «onelinere», og de leveres breialt overbevisende.
I «2 Guns» er ingen hvem de utgir seg for å være: Våre to helter møter vi som utspekulerte ransmenn, den ene med funky hatt og gulltenner, den andre en lett antennelig frekkas med overdreven selvtillit. Men slik er det altså ikke - og interessen vår for filmen pirres ved hver nye finurlige omvei i manus.
Denne jagingen fremover skaper en frisk og rimelig intens filmopplevelse, før «trikset» snart føles litt slitt: Det er ikke alle «dobbeltrollene» som er like sannsynlige, «2 Guns» er muligens nærmere parodien enn hva godt er, men du skal være rimelig grinebiten for ikke å la deg underholde på veien.
ØYSTEIN DAVID JOHANSEN