Det handler om en gjeng profesjonelle skikjørere, som utfolder seg noen mulige - og umulige - steder på kloden.
Hva enten det er svimlende, helt crazy fjellsider, eller bylivets helt spesielle utfordringer og rails: Du tror det ikke før du får se det. Og knapt nok da.
Vi er, med andre ord, så langt utenfor de oppkjørte og preparerte skispor som overhode mulig. Det er frisport, det er risikosport, det er akrobatikk, det er livsfarlig, man slår seg tidvis helseløs; det er toppidrett med sagging!
Å filme dette materialet, har sin helt spesielle plass i miljøet. Film er det største. Prinsippielt brydde man seg fint lite om offisielle mesterskap og vanlig organisasjoners medaljeutdeling - i alle fall inntil enkelte av øvelsene ble olympiske grener. Fram til da - og tildels fortsatt, er det selve filmingen som er det viktigste.
Å lykkes best mulig med den dynamiske dokumentasjon, har alltid krevd mye og godt teknisk utstyr. Men først og fremst at fotografene må være nesten like god som miljøets enere på ski. Med kamera.
Dette skimiljøet har lenge vært lukket, med sine egne lover, sine egne verdier, sitt eget språk og sine egne særegenheter. Denne filmen er et forsøk på å sprenge først og fremst egne kommunikasjonsgrenser, og nå ut til et større publikum.
Det har man lykkes med, langt på vei. Først mot slutten blir «Supervention» aller mest til innvortes bruk. Da blir vi andre en smule utelukket i filmens og freestylingens teknikaliteter - og man begynner å se på klokka.
JON SELÅS