Hovedpersonen Catherine er i slekt med både Réages «O» og Bjørneboes heltinne fra romanen «Uten en tråd».
Med integritet og nysjerrighet utforsker den engasjerte filmstudenten sin egen seksualitet, særlig fantasier og lyster som handler om makt og avmakt.
Selvsagt finnes en kjærlighetshistorie, og selvsagt trues det gode av noe ondt og politisk/religiøst urkonspiratorisk. Dette er litt for forusigelige plotlinjer, hvis man utforsker sjangerens mulige høydepunkt. Grey skaper uansett en tett og samtidig avslappet fortelling, der intense seksuelle skildringer brytes mot både humoristiske og mer kulturreflekterende partier.
Spesielt vil filmelskere få noe å humre over, men referansene strekker seg fra Bibelen via Kinsey til Blake og Stendhal-syndromet. Slik "kakepynt" virker ofte spekulativ og påklistret i underholdningslitteraturen, men denne forfatteren har åpenbart lest mer enn Wikipedia.
Språket denne debutanten byr på er også imponerende ryddig og solid. En slik litterær kvalitet er sjelden innen sjangeren erotisk underholdning. Oversetter Bente Rannveig Hansen har kanskje slitt litt med navn og faste uttrykk, «Knullefabrikken» klinger jo bedre på engelsk, men formidler godt jeg-personens nære og ganske helstøpte stemme.
Vår romanheltinne blir et levende og troverdig menneske, midt i de voldelig bisarre og ofte drømmelignende perverse usannsynlighetene hun opplever. Det finnes også et dypt og tydelig gjennomtenkt alvor i teksten, særlig i refleksjonene omkring forskjellen på samtykkende sadomasochistisk sex og rene overgrep.
Når all denne ros er levert, gjenstår bare ett kriterium: Er romanen pirrende? Denne leser innrømmer å ha kjent på en viss hete, også i kinnene. Heller innrømme det, enn å kjenne på skamrødmen ved å lyve.
MAY GRETHE LERUM