Bokanmeldelse: Michael Konupek: «Rutenia»

Roman
Festforestilling om kronglete livsveier
230 sider
Kr. 299,-
Bokvennen

Nå sitter han som 60-åring og stamgjest på Café Fiasco i Oslo, kikker på gamle bilder av slektninger, skriver dikt og filosoferer om veier livet tok.

For ham selv; for kameraten Jazek, den gudbenådete trommeslageren som endte sine dager på smuglerveien mellom Norge og Sverige; for bestefaren, bjørnejegeren; for faren, som døde i uranmalmgruvene. For moren, som kom til Praha på ryggen av en kamel dagen etter frigjøringen.

Og han drømmer om landet Rutenia, i mellomkrigstiden en selvstendig del av Tsjekkoslovakia. Et land som aldri fikk selvstendighet. Men hvilket land er selvstendig, i dypere forstand?

Konupeks roman er en fest å lese. Her er mange overraskende sammenstillinger av personlige og kollektive hendelsesforløp, formidlet med unik språklig frodighet og fortellerglede.

Konupek er en sylskarp observatør av hverdagens alminnelige galskap og absurditet. Han gjør opp status med ironi, mild fortvilelse, humor og hjertevarme.

Språket er variert, insisterende og lekende, med en undertekst som åpner både for gapskratten og den dype ettertanken. Om det handler om «practical jokes» som går langt over streken, eller en handymans varierende erfaringer med det annet kjønn.

La oss håpe det ikke går 16 år til neste bok av denne fine forfatteren.

ARNE HUGO STØLAN