Thriller
463 s
Kr. 379,-
Press forlag
Når den nå foreligger i norsk språkdrakt (nydelig oversatt av Ute Neumann), kan alle landets tilhengere av den klassiske spionromanen glede seg.
Og det til tross for at «Plan D» slett ikke er en klassisk spionroman fra den kalde krigens tid, men en fremtidsroman fra fortiden. Forvirret?
Bokens handling utspiller seg i 2011. I et delt Berlin. Forfatteren setter altså som forutsetning at den tyske gjenforeningen aldri har funnet sted.
I øst styrer Egon Krenz et falleferdig DDR på 22. året, og i vest heter forbundskansleren Oskar Lafontaine.
DDR-regjeringens aller siste håp er knyttet til økonomiske forhandlinger med Vesten i forbindelse med russernes gassleveranser.
Rørledningene går gjennom Øst-Tyskland. Vesten er villig til å betale enorme summer for dette. Men bare dersom sosialistene bak Berlinmuren går med på å holde seg på matta mht. menneskerettigheter og behandling av opposisjonelle.
De avgjørende gassforhandlingene skal akkurat ta til da det blir funnet et lik på østsiden av muren. En mann hengende etter nakken i en gassledning. Med skolissene sammenknyttet.
Stasis gamle hilsen når de sto bak jobber som dette.
Og når noen også har avfotografert det dinglende liket og sendt bildet over muren, er krisen et faktum. Morderen må avsløres øyeblikkelig for at ikke gassforhandlingene skal bryte sammen allerede før de har begynt.
Politietterforsker Martin Wegener blir satt på saken. Men siden likfunnet skaper minst like store problemer på den andre siden av muren, får han assistanse av en kollega fra det vesttyske kriminalpolitiet. Og da er det duket for både stor Øst-Vest-komikk og høyt spenningsnivå.
Bokens stil og miljø minner mye om de eldre bøkene til Le Carré, det er derfor jeg innledningsvis nevner den klassiske spionthrilleren.
Og til sist: Litterært sett er dette en 436 siders nytelse. Fantastisk godt skrevet!
INGVAR AMBJØRNSEN