Roman
512 sider
Kr. 379,-
Gyldendal
Gamle mennesker som forteller oppsiktsvekkende historier er ikke noe nytt her i Norden. «Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant» av Jonas Jonasson og «Adjutanten» av Jørgen Norheim er nylige eksempler.
Så hva har Patrice Nganangs roman «Mont Plaisant», med handling lagt til Kamerun tidlig på 1900-tallet, til felles med svenske Jonasson og norske Norheim?
Jo, alle blander og mikser fakta, anekdoter, skrøner, historiske skikkelser og oppdiktede romanfigurer i en salig røre. Men der spesielt Jonasson lykkes, fordi han er så gjennomført i formen, sliter Patrice Nganang noe mer.
Det er synd, først og fremst fordi Nganang skriver så godt. Språket er nydelig. Fortellerstilen er springende og kompleks, på en positiv måte.
Mont Plaisant, også kalt for de tusen historiers hus, tilhørte sultan Njoya, som levde mellom 1871 og 1933 i Kamerun. Ni år gamle Sara blir brutalt hentet hjemmefra for å vokse opp sammen med sultanen, en hendelse som fører til at jenta blir stum. I Mont Plaisant opplever hun mildt sagt litt av hvert.
80 år senere får stumme Sara besøk av en ung, amerikansk-kamerunsk student som heter Bertha. Dette var også navnet på kvinnen som fikk en helt spesiell betydning for Sara under oppholdet i Mont Plaisant. På grunn av dette sammentreffet begynner Sara plutselig å prate.
Og her er vi inne på svakheten til «Mont Plaisant». Det må litt for mange pussige sammentreff til for at denne romanen skal gå opp.
Oversatt av Tom Lotherington.
BRYNJULF JUNG TJØNN