«Livet deluxe» føles litt som en restemiddag. Hovedrollen fra de to første «Snabba cash»-filmene, Johan «JW» Westlund (Kinnaman) er knapt med, selv om han i og for seg spiller en nøkkelrolle i plotet, og hele filmen føles som en vårrengjøring der løse tråder skal nøstes opp.
Muligens for å berede grunnen for nytt blod? Treeren synes å holde døren på gløtt for en slags «Snabba cash - the next generation».
Det er Jorges (Varela), Radovan (Cukic), hans datter Natalie (Malin Buska) og den unge politiinfiltratøren Martin (Wallström) show denne gangen ¬- et ganske komplekst ett også.
Jorges siste «kupp», hans siste sjanse til å få et «liv deluxe», utgjør navet i filmen. Men det er minst tre historier som flettes inn i hverandre i løpet av disse to tunge timene. Flettverket er ikke uten hull og logiske brister. Regissør Jonsson utviser imidlertid stor flid og kontroll over de lange linjene. Tilbakeblikkene og den fikse leken med tid i klippingen i noen av nøkkelscenene, kunne fort blitt kaotisk, men blir det ikke.
En av filmens store scener, ranet i Tomteboda utenfor Stockholm, ledet av Jorges, er innspilt i tilnærmet «sanntid». Det ønsker å måle krefter med det som fremdeles, etter 18 år, står som ranssekvensenes non plus ultra - den i Michael Manns «Heat» (1995). Det klarer den ikke, selvsagt. Men det er et fint forsøk.
I det hele tatt: Det er når Jonsson krysser klinge med filmhistoriske giganter som «Heat» og Francis Ford Coppolas «Gudfaren»-trilogi at «Snabba cash - Livet deluxe» faller en smule gjennom.
Jonsson vil, som Mann, psykologisere kriminaliteten, forsøke å forklare den. Og han vil, som Coppola, lage tragisk opera av alt sammen, komplett med forrykende familiefester og sorte begravelser. Filmens siste time blir, likt «Gudfaren 3» (1990), i overkant melodramatisk, ustø i balansen mellom Shakespeare og såpeopera.
Men spennende? Åja. En verdig avslutning? Det også. Om den da blir det.
MORTEN STÅLE NILSEN