ALBUM: ROCK
Kings Of Leon
«Mechanical Bull»
(RCA/Sony)
I anledning «Mechanical Bull» hørte undertegnede gjennom alle Kings Of Leon-albumene én gang til. Noen av disse platene har gått inn det ene øret mitt og ut av det andre. Et par av dem avvist allerede av det første øret.
«Youth & Young Manhood» (2003) og «Aha Shake Heartbreak» (2005) høres masete og falske ut i dag, med den der tilgjorte aksenten som Caleb Followill hadde konstruert helt på egen hånd.
«Sørstatsrock», het det seg den gang. Til det er det bare å si: «Hæ?». Den beste sørstatsrocken var lyrisk og sjangersprengende. Kings Of Leon var i beste fall garasjerock med Tom Petty-beat.
«Because Of The Times» (2007) er den mest interessante utgivelsen deres, om ikke annet så i kraft å være et typisk søkende «vanskelig tredjealbum».
«Only By The Night» (2008) og «Come Around Sundown» (2010) er de horete stadionrockkalkunene.
«Mechanical Bull» - disse folkene har de kjedeligste albumtitlene - føles som en liten tenkepause, innspilt i de tre Followill-brødrenes hjemmestudio i Tennessee.
Jeg mener at det er det mest melodiske de har laget, antagelig det beste - og at det ikke sier så fryktelig mye.
Det er noe bittersøtt i musikken som ikke har vært der før, selv i det allsangjagende materialet. Les: Vi har erobret verden, giftet oss med modellkjærestene våre - og likevel!
«Supersoaker» er den fineste låten deres til dato. Stinn av sensommerlig gladtristhet, og - til dem å være - originale harmonier.
«Don't Matter» og «Rock City» slekter på bandets tidlige år, og «Beautiful War» er et forsøk på å stable en «One» på beina.
Etter disse henfaller albumet til billige åttitallstriks, spesifikt U2-triks, og glansløse låter.
Den galopperende «Coming Back Again» kunne vært en «outtake» fra «War» (1983) - om den bare hadde hatt noe på hjertet. Selv «soul»- og countryalibiene, «Family Tree» og «On The Chin», pyntes med skimrende The Edge-ekko. «Comeback Story», med sine dramatiske strykere, hadde sikkert vært noe for Coldplay.
«U3!», snøftet man foraktelig av slike ting på åttitallet. Det er forstemmende at Kings Of Leon og deres likesinnede fremdeles tror at det er veien fremover, 30 år senere.
BESTE LÅT: «Supersoaker»
MORTEN STÅLE NILSEN