LÅT: VISEROCK
Stein Torleif Bjella
«Idiotisk einvegslove»
(Oh Yeah!/Sony Music)
Teksten føyer seg pent inn i en tradisjon fra de to første Bjella-albumene: Mannen sitter alene tilbake, tufsete og selvbebreidende, og tenker på alt han gjorde galt.
Såpass i affekt er han, og såpass dårlig vant, at det ikke er godt å si hvorvidt «analysen» hans holder vann: Han er og blir en nøden amatør. Var desperat da og er desperat nå.
I musikken nærmer visesangeren seg nå rock, eller bluesrock, ikke langt fra nyere Ry Cooder eller Tom Waits (sistnevntes perkusjonsmann Michael Blair spiller trommer her). Sangen har et luftig marimbatema, og den elektriske gitaren jamrer vindskjevt.
Som «singel» betraktet er refrenget av det vel unnselige slaget. Men Bjella har større ting enn slagere på gang. Han bygger et univers, og «Idiotisk einvegslove» er nok en fin stein i grunnmuren.
MORTEN STÅLE NILSEN