Oslo Filharmoniske Orkester, dir. Thomas Søndergård
Janine Jansen, fiolin
Musikk av Britten, Dvorak og Weiner
Oslo Konserthus
Fiolinisten Janine Jansen er Oslo-Filharmoniens solistprofil denne sesongen. Og det er bare å glede seg stort til de tre resterende konsertene med henne det neste halvåret.
Jansen har hatt en fantastisk karriereutvikling og har vunnet en rekke gjeve priser. Og det er ikke vanskelig å forstå, for hun er en musiker med stor integritet og en helt egen tone.
Hun er av den sorten som er så nært forbundet med instrumentet sitt at man av og til kan få følelsen av at skillet mellom henne og fiolinen opphører og hun bare står der og uttrykker seg selv. Torsdag kveld spilte hun Benjamin Brittens fiolinkonsert med et orkester under Thomas Søndergårds kyndige ledelse.
Og denne konserten er krevende - da den var ny ble den avskrevet som umulig. Men så er Jansen av et sånt kaliber at hun får det til å høres så lett ut likevel, og det gjorde at til og med solokadensen i avslutningen av andre sats hørtes ut som en lek. Men også orkesteret var godt på høyden denne kvelden, og Britten-konserten ble høydepunktet.
Men Dvoraks 8. symfoni var også en opplevelse. Denne symfonien klinger mye lettere og mer folkemusikkpreget enn enkelte andre av Dvoraks symfoniske verker, og selv om den formmessig er ny nok, kan den klanglig virke som den reneste pastoralesymfoni.
Det gjør at både folketoner og danserytmer ligger langt framme i klangbildet, og dermed bør orkesteret få det til å svinge deretter også, og ikke pakke det inn i en for tung symfonisk klang. Og det ble gjort, og resultatet ble at musikken skapte de helt rette assosiasjonene til Bøhmen på 1800-tallet.
et minst interessante denne kvelden ble dermed åpningsverket av Leó Weiner og hans «Ungarsk folkedans nr. 1» Og ja, folkemusikken var å høre, men egentlig klang det mer som en litt dårlig Beethoven. Ikke verdens mest spennende verk, men takket være resten var kvelden stor uansett.
TORI SKREDE