Det er lett å kjenne seg igjen i de problemstillingene som reises og man gjør seg like lett sine egne refleksjoner om hva man ville gjort dersom det hadde vært mitt barn.
«Vinn eller forsvinn» handler om fem unge idrettsutøvere som lever med høye krav og forventninger. Krav og forventninger som de stiller til seg selv, krav og forventninger som foreldrene stiller til dem og krav og forventninger som apparatet rundt dem stiller. Det handler om hva som skjer i overgangen fra barndom til ungdom, når alvoret setter inn og det ikke lenger er medaljer til alle.
Ikke på topp enda
Samtidig er det barn og ungdom som ikke er helt på topp i sin klasse, det er ikke barn og ungdom som er kommet så langt at de nærmest er utpekt som den nye Northug eller Lund Svindal. De er fortsatt en av mange. Det er nettopp det som gjør denne serien så god.
Det er ikke nødvendigvis ditt og mitt barn, men det er kanskje barn i vennekretsen, i klassen til svært mange norske barn. Det gjør «Vinn eller forsvinn» nært, det gjør det gjenkjennelig.
Handler like mye om de voksne
Det handler ikke bare om barna og ungdommene vi møter i denne serien. Det handler like mye om de voksne. Foreldrene, laglederne, trenerne. Det er ikke karikaturene vi blir kjent med. Det er ikke den brølende faren som skal ta igjen tapte idrettsbragder gjennom barnet sitt.
Reflekterte mennesker
Det er i all hovedsak voksne reflekterte mennesker som er der for ungene sine, som vil dem vel og som naturligvis gleder seg med dem når det går bra og som trøster og oppmuntrer når motgangen melder seg. Slik de aller fleste foreldre er.
Men det hele er ikke mer konformt enn at TV-seerne gjerne kan ha sine meninger - og tenke at slik ville ikke jeg ha gjort det.
En god motvekt
Vi kommer tett på. Så tett på at det virker som de fleste som deltar glemmer at de har et kamera og mikrofon på slep. TV blir en del av laget, en del av familien, en del av apparatet rundt. Det gjør at det blir enda bedre TV.
Dette er en god motvekt, et pusterom fra høstens TV-underholdnings tyranni.
JØRN PETTERSEN