Plateanmeldelse: Franz Ferdinand «Right Thoughts, Right Words, Right Action»

ALBUM: INDIEROCK
Franz Ferdinand
«Right Thoughts, Right Words, Right Action»
(Domino/Playground)

Fire år siden den floppende tredjeplaten, ytterligere fire siden den siste gode - kan bandet som tok The Strokes-momentumet inn i britisk rock redde stumpene nå, ti år etter «Take Me Out»?

Forsøket er i alle fall prisverdig: Franz Ferdinands intellektuelle ny-new wave låter frisk og tent her; aldri har de vært mer melodisk innsmigrende, og de spiller skarpt, huggende.

Ti spor på 35 minutter vitner om redigering av klasse. Det samme gjør skillet mellom «lys» første og «mørk» andre halvdel.

Problemet deres, kommersielt, er at man bare kan debutere én gang.

Kreativt er aberet at bandet er lette å beundre, vanskelige å elske: Alex Kapranos er mer en foreleser enn en sanger.

BESTE LÅT: «Bullet»

THOMAS TALSETH