La oss gjøre en ting klart med en gang, «Sword of the Stars» er et temmelig smalt nisjespill som for majoriteten av PC-spillere nok vil virke ganske innviklet og forvirrende.
Her snakker vi om et såkalt 4X-strategispill, en subgenre hvor mye av poenget er at det skal være så dypt, komplisert og omfattende som overhodet mulig.
4X står for eXplore, eXpand, eXploit og eXterminate, altså utforske, utbrede, utnytte og utrydde. I «Sword of the Stars» gjelder det å bygge opp sitt galaktiske imperie, lose det trygt gjennom universets farer og føre krig mot konkurrerende fraksjoner.
For det meste gjøres dette på et strategisk, turbasert nivå. Her velger man for eksempel hva man vil forske på og hvor mye ressurser man vil bruke på det, hvilke romskip man skal bygge, hva slags oppdrag disse skal få og en hel rekke andre ting.
Unntaket er når man angriper noen eller selv blir angrepet, da skifter spillet til sanntidsmodus og man kan styre enhetene sine selv.
Nå høres kanskje det ut som en blåkopi av «Empire: Total War», men fokuset i «Sword of the Stars» ligger helt overhengende på selve imperiebyggingen, ikke kampene. Når sant skal sies føles romslagene unødvendige, trege og halvhjertede, en sterk kontrast til den dype og solide turbaserte delen av spillet.
I det originale «Sword of the Stars» var det fire raser å velge mellom, men «Ultimate Edition» inneholder også de to nye som først dukket opp i utvidelsespakkene «Born of Blood» og «A Murder of Crows». Forskjellene mellom rasene er alt annet enn overfladiske, de har en sentral rolle i hvordan du spiller spillet.
Si din mening:Diskuter dataspill her!
Mens menneskene reiser lynraskt mellom stjerner i naturlige interstellare tunneller, må skipene fra insektsrasen «Hive» snegle seg avgårde i underlysfart.
Til gjengjeld kan sistnevnte sette opp teleporteringsporter når de kommer frem, slik at neste reise går på rekordtid. Menneskene på sin side, er helt avhengige av å følge det eksisterende tunnellnettverket. Romdelfinene i «Liir» bruker en mini-teleporteringsteknikk som er mer fleksibel enn menneskenes, men også en god del tregere.
Det er ikke bare rasene som byr på variasjon, mye i «Sword of the Stars» kan forandre seg drastisk fra spill til spill. Ulikheter i form, størrelse og tetthet på galaksene er nok den mest åpenbare, men også vitenskapen og mystiske fenomener endrer seg. Med unntak av en håndfull faste teknologier, er nemlig forskningstreet ulikt fra gang til gang.
Flere ferske PC-spill:
Empire: Total War
Riddick: Assault on Dark Athena
The Godfather II
World in Conflict: Soviet Assault
Når det gjelder de mystiske fenomenene er disse, vel, mystiske. Men også forferdelig irriterende. I min første runde med «Sword of the Stars» hadde jeg akkurat fått overtaket i en beinhard stjernekrig, da et tilsynelatende usårbart gigantskip kalt «System Killer» dukket opp fra intet og begynte å spise opp solsystemene mine.
I dragsuget forsvant mesteparten av flåten min og milliarder av sivile som kunne ha bygget den opp igjen. Krigslykken snudde og jeg tapte så det sang.
Nå pleier jeg vanligvis ikke å bli sint på spill, men akkurat da må jeg innrømme at et og annet banneord snek seg frem.
«Sword of the Stars» er litt som Ringeren i Notre Dame. Først blir man skremt av det uforståelige, merkelige utseendet og av den snodige oppførselen.
Snart vender man seg til det, men på grunn av den ufullstendige og klønete måten spillet prøver å forklare ting på, sliter man stadig med å skjønne hvorfor det gjør som det gjør.
Er man allikevel tålmodig og gir «Sword of the Stars» en ærlig sjanse og nok tid, begynner man etterhvert å forstå og sette pris på alle de rare, sjarmerende særegenhetene med spillet. Det er da «Sword of the Stars» kommer til sin rett.
På overflaten er det fryktelig enkelt å finne eksempler på ting «Sword of the Stars» burde gjort annerledes, men så handler da ikke 4X-strategispill om overflaten.
Leter man litt dypere er belønningen et originalt og engasjerende strategispill, som dog ikke passer for alle.
PS: Spillet er tilgjengelig for nedlasting på blant annet steampowered.com og gamersgate.com.