Spiselig pengemaskin.
Det var crooner han skulle vært, Lars Wedin alias Moneybrother, slik han finstemt komponerer klassikere i tråd med de store popstandardene. Men så var det punker han ble, og intet er mer gledelig. For det er kontrasten mellom den skamløse popteften og det rufsete, venstreradikale ytre som gjør mannen så interessant. Han er outsideren som klarer kunststykket å fenge og gjøre narr av middelklassen på én gang ved å pakke inn budskapet i uimotståelige, salgbare melodier. På «Real Control» er han hakket mer rufsete enn på sine fire foregående album. Det lukter således mer The Clash enn Elvis Costello. Låtteften deler han med begge. Den er av umiskjennelig god, gammel årgang. Slikt blir det penger av, også for en punker.
ANBEFALTE KJØP: «Born Under A Bad Sign», «We Die Only Once», «Just Another Part Of Me That Breaks Down», «Here Comes The Vain Again», «Feel Like Hunting Somebody».
STIAN FJELLDAL