Hukkelbergsk er alt annet enn lettbent.
Komponist og vokalist Hanne Hukkelberg har fått mye oppmerksomhet både i inn- og utland for sine tidligere utgivelser, og er blant annet kjent for sin eksperimentering med «hverdagslige» lydeffekter. Nå tar hun nye, mer rockorienterte og kanskje overraskende retninger. Det er ikke lenger sterke referanser til Björk, nå heller hun mot en blanding av PJ Harvey og Martha Wainwright. Der forrige album «Rykestrasse 68» var lekent og utprøvende, er dette gjennomgående intenst, røft og direkte - både stemmebruken, tekstene og det ubehøvlede lydbildet.
Hanne veksler mellom skjørt og voldsomt, lavmælt og støyende. Tittelsporet er overlegent både hva melodi og produksjon angår. «Seventeen», om tenåringsgutten som dropper ut av skolen og overlever som golddigger, er også en av de beste.
Ellers er det flere spor som glemmes lett. For deg som vil fenges med det samme, kan platen føles kaotisk og til tider vanskelig å få tak på. Men åpner du ørene for Hannes musikalske landskap, blir det med ett en større opplevelse.
ANBEFALTE KJØP: «Blood From A Stone», «Bandy Riddles», «No Mascara Tears», «Seventeen».
SILJE LARSEN BORGAN