Så skrur vi klokken tilbake igjen.
Et av de største problemene ved oppfattelsen av åttitallets popmusikk, er at mange latsabber har for uvane å hive alle epokens største stjerner i samme bås. Denne feilen begås dessverre også ofte av folk som elsker åttitallet, som denne trondheimstrioen.
På den mye P3-spilte «Angelina» gjør de et usedvanlig vellykket forsøk på å låte som The Human League, og bandet hadde antagelig tjent på å feste mer lit til maskiner, mindre til levende instrumenter. De henfaller stadig til arenarocking à la senåttitalls Simple Minds, noe som slår bra ut på åpningssporet «Fahrenheit», men som andre steder blir bredbent og kraftløst samtidig.
New Violators har imidlertid hjertet på riktig sted, og et godt øre for den deilige dramatikken som preget æraen de hyller. Frontmann og genrekameleon Per Borten oppfordres herved til å satse mer på dette, mindre på sitt syttitallsboogie-prosjekt Moving Oos.
ANBEFALTE KJØP: «Fahrenheit», «Angelina», «Dance To The Beat Of Your Heart», «The Aftermath»
THOMAS TALSETH