«Alle» elsket Seattle-bandet Pearl Jams debutalbum «Ten» i 1991.
Men det tok ikke mange månedene før folk begynte å puste oppgitt av dem. Eddie Vedders komiske malmfull-før-tiden stemme og det U2-pompøse «soundet» banet vei for en unådig haug etterplaprere. Åpnet døren for Creed og Nickleback og det som verre er. Enkelte har vondt for å tilgi at Pearl Jam fyrte startskuddet for sutrifiseringen av amerikansk «mainstream»-rock.
«Superdeluxeutgaven» av «Ten» er uansett den lekreste nyutgivelsen jeg noen gang har sett: «Ten» og en hardere, renere ny miks av det samme albumet (pluss seks tidligere uutgitte kutt) på CD. «Unplugged»-konserten fra MTV på DVD. De to CD-ene, samt en konsert fra september 1992, på gloriøse 180-gramsvinylplater (du kan laste ned sistnevnte elektronisk også). En replika av Vedders notatbok, en replika av Vedders demokassett (!), en pose med postere, klistremerker og annen snacks.
De finnes to andre, rimeligere utgaver av produktet. Men det er non plus ultra-utgaven (prislapp: 1000+) som setter en ny standard for rein, skjær retroporno.
MORTEN STÅLE NILSEN