Glossy, glatt og grunn.
Det er ikke slik at hederlige hensikter nødvendigvis rettferdiggjør å starte en artistkarriere, slik Jan Thomas nå gjør ved å gi singleoverskuddet til Kreftforeningen.
All ære for det, og denne låten har en viss snert i refrenget, men det er dessverre mer enn man kan si om Jan Thomas' flatt monotone og studiojusterte stemme.
Selve låten høres ut som noe Britney Spears kunne hatt suksess med på Ibiza i 1986, iallfall ikke i 2009. Et enerverende tillegg er sangens annenstemme (Åge «Glam» Sten Nilsen?) som krøller seg i krampe rundt Jan Thomas' maniske mas om å komme seg opp og danse.
Sorry, Jan Thomas, men her shaker du ikke mye booty!
STEIN ØSTBØ