Snakker vi om dette tiårets metal-fulltreffer?
Mastodon fremstår nå som metal'ens Mars Volta. Vil du ha en metal-plate som legger sine hårete armer rundt deg og knuger deg fast, bør du sjekke ut deres hittil mest storslåtte, ambisiøse og uforutsigbare verk. Tematikken er åpen og kan diskuteres, men svik og forræderi er et par stikkord. Det firedelte eposet «The Czar» på elleve minutter er eksempelvis den kortfattede historien om Rasputin, mens tittelkuttet blir hjerteskjærende med tanke på at Brann Dailors søster het Skye og tok sitt eget liv som 14-åring. Musikalsk tar Mastodon steget videre fra ypperlige «Blood Mountain» (2006) og inn i metal'ens absolutte førstedivisjon. Brendan O'Brien kommer rett fra produsentstolen hos Bruce Springsteen, og gir Mastodon et klarere retro-progressivt uttrykk i strak linje tilbake til både Mars Volta og Rush; stikkveiene synes uendelige, takt- og temposkifter kommer når du minst venter det - og innfallene tar aldri fokus fra låtenes mørke tyngdepunkt. Tvert om - de intrikate komposisjonene har hele veien denne kvernende og samtidig melodiske nerven som skiller god og dårlig metal. «Crack The Skye» er rett og slett overveldende, og gjør noe med deg som lytter. Perfekt metal skal være slik; noen ganger er ubehaget det som behager mest. Som hos Mastodon.
(P.S. Atlanta-gjengen varmer opp for Metallica i Oslo Spektrum den 17. juni - vær der tidlig!)
ANBEFALTE SPOR: Her tapes helheten om noe utelates.
STEIN ØSTBØ