Spillanmeldelse: Quake-comeback

Spillstudioet id Software skapte skytespillgenren med «Wolfenstein 3D» i 1992. I årene som fulgte foredlet de formelen - først med «Doom»-spillene, så med «Quake»-serien.

Helt på tampen av 1999 blomstret alt id Software hadde lært til da ut i full blomst med «Quake 3: Arena». Mange, inkludert meg selv, regner det som tidenes beste online skytespill.

Det har kommet gode spill i denne gaten senere, både fra id Software og fra andre. Særlig «Unreal Tournament»-serien må nevnes her.

Men siden den gang har skytespill med mer realistisk fokus tatt over onlinetronen. Genren har blitt mer avansert, brettene spillerne kjemper på har blitt større og taktikkene som må til for å vinne har blitt mer komplekse.

De trange gangene, det sylskarpe fokuset på å kontrollere nøkkelvåpen og rustninger på brettene, de intrikate, gotiske miljøene og det sci-fi-inspirerte arsenalet oppleves som gammeldagse.

«Deathmatch» døde med «Quake 3». Og vi gråter for vår abdiserte konge.

Med «Quake Live» tørker id Software våre bitre tårer. Dette er nemlig «Quake 3», og jeg mener ikke det billedlig - «Quake Live» ER «Quake 3» med oppusset grafikk.

Og jeg er bortimot sjokkert over hvor godt spillet har holdt seg. Hvor naturlig det finner sin plass i en genre som har gjennomgått store forandringer på de ti årene som har gått.

Spillet er gjenfødt som et gratis, reklamefinansiert onlinespill du spiller via nettleseren din (fullskjerm-modus kan også velges).

Du får nå omfattende statistikk over dine egne prestasjoner, rankinglister, community-tjenester og en rekke forskjellige måter å spille på - fra mann-mot-mann til «team deathmatch», «instagib», «capture the flag» og alle-mot-alle.

Etter hvert vil det komme verktøy for mer seriøse klaner og spillere, men per i dag er «Quake Live» et gjensyn med den ubesudlede gleden og avkoblingen som kommer av å møte likesinnede på nett og forsøke å blåse dem i filler.

Lettere sagt enn gjort for min del, selv om jeg spilte «Quake 3» i årevis. For selv om alle stiller på lik linje i dette spillet, er kravet til ferdigheter like ubarmhjertig som alltid.

Mye er gjort ved å treffe motstanderne når du skyter, men taktikk og ressurshåndtering er minst like viktig. Man må kjenne brettene inn og ut, instinktivt vite hvor motstanderne befinner seg, vokte rustninger og våpen med omhu og - ikke minst - mestre tempoet og de fysiske reglene i spillet.

Jeg er absolutt ikke der ennå, men det gjør ikke noe. «Quake Live» er simpelthen bare gøy, gøy, gøy.

Noe generelt comeback for sci-fi-«deathmatch» har jeg ikke særlig stor tro på. Men «Quake Live» har absolutt livets rett allikevel.

Det er fantastisk bra, fremdeles. Og det koster ikke en eneste krone!