Spillanmeldelse: Ekstrem Wii-vold

I virkeligheten er jeg en relativt rolig fyr. Jeg har aldri slått noen, og jeg mener på generelt grunnlag at vold ikke løser noen verdens ting.

I spillenes verden er det en annen sak. Jeg har ekspedert utallige spillfigurer på brutalt vis, og anser det som kosestunder.

Det å diskutere om vold er underholdning eller ikke er meningsløst. Vold ER underholdning, noe du finner rikelig med bevis på i både film, bøker, TV-serier og spill.

Anmeldelse:House of the Dead: Overkill
Anmeldelse:Manhunt 2
Anmeldelse:Resident Evil 4: Wii Edition
Anmeldelse:No More Heroes

Men med unntak av de fullstendig talentløse «Postal»-spillene, har spillvold aldri vært så hemnings- og kompromissløs som den er i Wii-spillet «MadWorld».

HUMOR? Det å sette sammen forskjellige voldshandlinger gir kombinasjonspoeng i «MadWorld». Og man trenger ikke begrense seg til bare ett skilt om gangen... Foto: PLATINUM GAMES/SEGA


Når man står og smeller en figur inn i metalltagger på en vegg om og om igjen etter å ha kappet av armer og kjørt et trafikkskilt gjennom kroppen hans, er det så man knapt tror sine egne øyne.

VGTV:Se trailer her!

I likhet med «Manhunt», brukes et slags futuristisk realityshow som bakteppe for begivenhetene. Men den gufne tonen i «Manhunt» (og oppfølgeren) er erstattet med en selvironisk lystighet som i stor grad virker avvæpnende.

Kjør debatt:Diskuter MadWorld her!
Kommentar:De skadelige spillene

Hele spillet er i svart-hvitt, kun brutt av den blodrøde spruten fra maltrakterte spillfigurer. Samtidig er vitsene dels grove (tenk at jeg skulle høre ordet «reaming» bli brukt i et spill...) og dels infantile, og når man slår sammen alt dette er det helt opplagt:

Dette kunne aldri i verden ha fungert som et mer grovkornet spill på PS3 og 360 med mer realistisk grafikk.

GROVKORNET: Den visuelle stilen i «MadWorld» (åpenbart inspirert av tegneserien «Sin City») virker avvæpnende på spillets ultravoldelige innhold. Foto: PLATINUM GAMES/SEGA


Det er i det hele tatt vanskelig å bli provosert av innholdet i «MadWorld», hvilket jeg egentlig må si er ganske overraskende. Det er så overdrevent og så absurd at det aldri blir ekkelt eller klamt.

OK, det blir riktignok ganske ensformig etter hvert, og kurven på vanskelighetsgraden er litt vel bratt. Ikke forvent deg noen dyp og uforglemmelig spillopplevelse, for å si det sånn.

Men «MadWorld» er rett og slett en god del bedre og morsommere enn jeg hadde forventet meg.

RUNE FJELD OLSEN - følg meg også på Twitter!

PS: I salg fra fredag 20. mars. Og dersom du mot formodning skulle lure: dette er definitivt ikke et spill for barn.

MadWorld-trailer

Trailer fra voksenspillet MadWorld til Wii.