Spillanmeldelse: Konservativ ondskap

I 2005 revitaliserte «Resident Evil 4» en serie som så ut til å nærme seg pensjonsalderen.

Ved å justere på kameravinkler, blande superintens action med snikende uhygge og lage noen av de største og tøffeste boss-monsterne noen sinne, ble spillet en inspirasjon for en lang rekke av de siste års mest populære actionspill.

Noen (ikke jeg, bare så det er sagt) mener til og med det er tidenes beste spill. Derfor er også forventningene til «Resident Evil 5» mildt sagt store.

Hovedpersonene denne gang er den barske «Resident Evil»-veteranen Chris Redfield («Resident Evil» og «Resident Evil: Code Veronica») og den vakre nykommeren Sheva Alomar.

Vi befinner oss i Afrika, hvor et mystisk virus får varselslampene til å blinke hos anti-bioterrorismegruppen Chris og Sheva jobber for.

Og jeg avslører neppe for mye hvis jeg nevner at dette mystiske viruset får menneskene i området til å bli... vel, mindre menneskelige.

Historien i «Resident Evil 5» er i utgangspunktet en direkte fortsettelse fra «Resident Evil 4», men på elegant vis sørger Capcom for å knyte sammen mange løse tråder for fansen som har fulgt denne serien siden 1996.

Historien og måten den fortelles på er i det hele tatt glimrende. OK, den har fremdeles et klart B-preg, men den er både mye mer troverdig (i den grad en historie som dette KAN være troverdig, vel og merke), dempet og engasjerende enn i den over-kitchy forgjengeren.

Den herlige historien og de fine rollene (endelig!) er spillets store styrke, noe som jeg må si er temmelig sjokkerende. Det er jo «Resident Evil» vi snakker om her, selve kongen av usannsynlig tåpelige historier, idiotisk dialog og håpløst karikerte rollefigurer.

Og når den sitrende fortellingen blandes med heidundrende action, episke bosskamper, blendende vakre miljøer og skreddersydd co-op for to spillere, er det i utgangspunktet forholdsvis lett å anbefale «Resident Evil 5».

For før jeg nå straks synger min klagesang må jeg få understreke at «Resident Evil 5» er et svært underholdende spill. Saken er bare den at det kunne - og burde - være så mye mer enn det, og må bedømmes deretter.

Capcom har gjort en markant nedprioritering av puzzle-elementer, som nå enten er direkte knyttet til actionsekvenser eller så enkle å finne ut av at hjernecellene mine gråter og hytter med nevene.

Fokuset fra adventure og horror over mot mer rendyrket action er med andre ord skarpere enn i det allerede actiontunge «Resident Evil 4», en utvikling jeg ikke er sikker på om jeg er enig i. Det er tross alt «Resident Evil» dette her, ikke «Resident Action».

Samtidig er Capcom erkekonservative i det grunnleggende spilldesignet, oppbyggingen er i praksis «Resident Evil 4» med bedre grafikk. Hvilket fungerte for fire år siden, men verden har gått noen solide skritt videre siden den gang og jeg hadde forventet meg en større progresjon enn dette.

Du kan fremdeles ikke bevege deg samtidig som du sikter med våpen, du har svært begrenset plass i invetaret og du er stadig tom for ammunisjon.

Det finnes riktignok helt legitime grunner til at Capcom tviholder på arkaisk spillbarhet. Alle disse 12 år gamle etterlevningene hever unektelig stress- og angstfaktoren, og dermed heves også spenningsnivået.

Men jeg mener det må være mulig å bygge spenning på annet vis i 2009. Mens «Resident Evil»-serien kverner avgårde i velkjent stil, sørger spill som «Gears of War» og «Dead Space» for at Capcom fremstår som utdaterte på grensen til det pinlige.

«Resident Evil 5» er i det hele tatt en slags spillversjon av dagens The Rolling Stones. Det har helt opplagt sitt trofaste publikum og behovet for å tenke i nye baner er muligens ikke overveldende.

Men det finnes ikke en eneste grunn til at Capcom behøver å se seg fornøyde med det - massive salgstall til tross.

De var innovatører og genredefinerende med «Resident Evil» i 1996. De innoverte igjen med «Resident Evil 4» i 2005 - et av de mest toneangivende spillene i nyere tid.

Og når man ser det enorme potensialet som tyter ut av de knirkende leddende til «Resident Evil 5», vet jeg de kan bli det igjen.

PS: I salg fra fredag 13. mars. Spillet er testet på Xbox 360.