Lisa Nilsson: «Sambou Sambou»

Samba - via Stockholm.

På et eller annet tidspunkt, etter slagerduetten hennes med Bjørn Eidsvåg («Mysteriet deg»), gikk Sveriges fremste hvite soulsanger lei. Fikk barn og tinnitus - øresus (jeg mener ikke å insinuere at det er noen sammenheng her). Begynte å makulere invitasjonene til festene på Stureplan og flyttet i en periode til Rio de Janeiro. Ga ut det latinoflørtende albumet «Hotel Vermont 609» i 2006, og tar nå skrittet fullt ut, akkompagnert av den brasilianske gitaristen João Castilho og den svenske trommisen Sebastian Notini.

Mesteparten av materialet synges på portugisisk, og Nilssons elegant sensuelle stemme passer godt til denne silkemyke sommerbrismusikken. Gjelden til det definitive bossa nova-sjangermesterverket, Stan Getz og João Gilbertos «Getz/Gilberto» (1963), innrømmes allerede i valget av den oransje fargepaletten på omslaget.

Det låter naturlig og uaffektert, til syvende og sist litt uforpliktende. Noe mer ektefølt enn et postkort fra en popartist på musikksafari, men hakket for pyntelig til å tilføre sjangeren noe særlig.

ANBEFALTE KJØP: «Madalena», «O Samba Da Minha Terra», «Moon River»

MORTEN STÅLE NILSEN