Rave-o-rama!
De britiske «rockerave»-mestrene har så langt slitt med å finne sin plass i årtusenet de pekte mot på sine 90-tallsplater. Tittel og omslag på deres femte album lover da også det verste; igjen får man inntrykk av at de skal bjeffe høyt, uten å bite skikkelig.
Men så viser det seg at «Invaders Must Die» biter hardt likevel, og den gjør det med mange av kvalitetene som gjorde «Music For The Jilted Generation» (1994) til et av tidenes mest zeitgeist-fangende album. Liam Howlett har gjenfunnet kjemien, og leverer panikkartede breakbeats, brutale synthlyder, lekne vokalknagger og digre, deilige riff som sørger for at man hiver hendene i været i ren refleks.
Det er fint lite fornyelse her, men det er storartet stupid moro - og oppsiktsvekkende at The Prodigy nå fremstår tidløse, nærmest klassiske, ikke lenger håpløst akterutseilte. Akkurat nå er de den elektroniske rockens AC/DC.
ANBEFALTE KJØP: «Omen», «Thunder», «Colours», «Run With The Wolves», «Stand Up».
THOMAS TALSETH