HANDLER OM: Siden World Trade Center-tårnene i New York var på byggestadiet, hadde franske Philippe Petit én drøm: Å balansere på line mellom de to tårnene. Etter mye trening, planlegging og hjelp fra et knippe venner, befant han seg i 1974 endelig på en tynn line over 400 meter over bakken. Denne dokumentaren er dels en rekonstruksjon av hendelsene, dels bestående av intervjuer med de involverte.
DOM: Utgangspunktet for filmen er grunnleggende fascinerende: Vi er fengslet av ideen om mennesker som gjør det utrolige, satser alt -at dette utrolige utføres i 400 meters høyde tilfører det hele enda en dimensjon. Filmskaperne bak «Man on Wire» vet at de har en enkel, men god historie som greier seg fint uten ekstra pynt. Rekonstruksjonen tenderer innimellom mot det parodiske, men fungerer fint sammen med intervjuene. Historien er preget av ungdommelig overmot og sans for rampestreker, og ikke minst en ukuelig drøm.
Intervjuene med Petit viser en eksentrisk type forgapt i sine egne vågestykker. Tankene går til Timothy Treadwell i Werner Herzogs «Grizzly Man». Begge filmene forsøker å gi et balansert bilde av én manns altoppslukende besettelse, et innblikk i hva som driver dem, åpner opp for litt av magien som uvegerlig må sies å finnes i deres verdener. Samtidig er det klart at det går på bekostning av noe. Filmskaperne går her langt i å hinte mot at noe skjedde mellom de involverte i etterkant av stuntet. Akkurat hva, får vi ikke vite, det er mye som blir hengende i løse lufta her.
«Man on Wire» vant to priser under Sundance filmfestival, og er en sjarmerende liten dokumentar. Det er i dag heftet en slags nostalgi bare til synet av de to tårnene, og den lille mannen midt i mellom dem blir et slags bilde på en uskyldsren tro på muligheter, eventuelt en tro på umuligheter.
SILJE BEKENG