Morrissey - «Years Of Refusal»

(Polydor/Universal)

Femtiårskrise på godt og vondt.

De to forrige Morrissey-platene var nok litt svakere enn mange skulle ha det til - savnede helter som gjør respektable comeback får jo gjerne bonuspoeng for å være «tilbake». Så, når han nå har vært tilbake i fem år får han ikke dét. Men han skal selvfølgelig få heder for nok en hederlig langspiller.

De flotteste sangene her er Morrissey på sitt mest majestetiske, melodier og tekster som mikser visdom, varme, bitterhet og sarkasme på uforlignelig vis, dynamisk pop med rockpunch og sangprestasjoner som skraper i skylaget. Sanger som ville følt seg hjemme på voksenpopklassikeren «Vauxhall & I» (1994).

Dessverre er det for mye kneippbrødrocking på «Years Of Refusal»; med unntak av det suverene åpningssporet er det ingen av platens bulldosersanger som ville hevdet seg på glamrockbautaen «Your Arsenal» (1992). Morrisseys machotilbøyeligheter synes å stå i veien for ham - i en alder av snart 50 burde han ikke la steroidpumpede gitarer skygge for hans alltid interessante, skarpt formulerte og allmenngyldige navlebeskuelser.

ANBEFALTE KJØP: «Something Is Squeezing My Skull», «When Last I Spoke To Carol», «It's Not Your Birthday Anymore», «You Were Good In Your Time»

THOMAS TALSETH